EU-kosmetikkforskriften gjennomgår stor revisjon, trer i kraft i 2026 og omformer bransjens etterlevelseslandskap

Drevet av fremskritt innen vitenskap og teknologi, de siste meninger fra Det vitenskapelige utvalget for forbrukersikkerhet (SCCS) og økte krav til markedsopplysninger, går den europeiske kosmetikkreguleringen gjennom en rask transformasjon. Selv om forordning (EF) nr. 1223/2009 – hjørnesteinen i dette regelverket – fortsetter å fastsette strenge standarder for sikkerhet, merking, melding og kontroll av ingredienser, vil en rekke betydelige endringer nylig innført av Den europeiske kommisjonen ha direkte innvirkning på produsenter av kosmetikk, laboratorier og ansvarlige personer.

Disse endringene, som bygger på SCCS' siste vitenskapelige meninger og er i tråd med EU's klassifiserings-, merke- og emballasjeforskrift (CLP-forskriften, EF nr. 1272/2008), innfører nye forbud mot ingredienser, bruksrestriksjoner og anvendelsesvilkår. Den europeiske kommisjonen har foreslått omfattende endringer i vedleggene til forordning (EF) nr. 1223/2009, som forventes å tre i kraft i første kvartal 2026. Dette gjenspeiler fullt ut EU's regulatoriske engasjement for å ivareta forsiktighetsprinsippet og kontinuerlig oppdatere den vitenskapelige kunnskapen om sikkerheten til ingredienser i kosmetikksektoren.

Når det gjelder spesifikke endringer, innfører de nye forskriftene betydelige justeringer i listen over kosmetiske ingredienser. Forskrift (EU) 2025/877, publisert i mai 2025, har allerede endret vedlegg II og III ved å legge til 21 forbudte kjemikalier, inkludert dimetylfosfonsyre, og justere klassifiseringen av visse stoffer. Forskrift (EU) 2025/877, publisert i mai 2025, har allerede revidert vedlegg II og III. Den legger til 21 forbudte kjemikalier, inkludert dimetylfosfonsyre, og justerer de regulatoriske kategoriene for stoffer som trimetylbensoyldifenylfosfinoksid. Denne revisjonen trådte i kraft 1. september 2025. Samtidig, i samsvar med oppdaterte krav i CLP-forskriften, er standardene for merking av kosmetikk ytterligere strammet inn. Spesifikke formatkrav for farepiktogrammer, signalord og fareutsagn er blitt avklart, mens digitale merkningsløsninger ble innført for første gang. Selskaper kan nå gi informasjon om ingredienser og sikkerhet via konforme digitale bærere, så lenge informasjonen forblir sporbar og fritt tilgjengelig.

For å møte bransjens store bekymring rundt håndteringen av kreftfremkallende, arvemutagene eller forplantningsskadende (CMR) stoffer, innfører revisjonsforslaget tydeligere reguleringsmekanismer. Disse inkluderer fastsettelse av frister for søknad om unntak, innføring av overgangsperioder, forenkling av kriterier for unntak og klarlegging av klassifiseringsregler for naturlig komplekse ingredienser for å unngå overdreven regulering. I tillegg er meldingsprosedyren for nanomaterialer blitt optimalisert. Selskaper trenger ikke lenger å sende inn separate meldinger seks måneder i forkant; relevant informasjon kan nå integreres i Sikkerhetsrapporten for kosmetiske produkter (CPSR), noe som betydelig reduserer den administrative belastningen.

De regulatoriske revisjonene fører til flere tekniske utfordringer for bransjen: Selskaper må omgående vurdere sine produktformuleringer for å sikre etterlevelse av nylig lagte forbudte og regulerte ingredienser. Merkeplikt må samtidig oppfylle krav til papirmerker og de tekniske standardene for digitale merker, der flerspråklig tilpasning blir nødvendig. Vurderingsprosesser for CMR-stoffer og nanomaterialer må oppgraderes samtidig. Bransjeeksperter anbefaler at selskaper etablerer dynamiske overvåkningsmekanismer for etterlevelse og utnytte offentlige informasjonsplattformer som COSMILE Europe for å øke transparens. Plattformen gir myndighetssikker data om nesten 30 000 kosmetiske ingredienser, støtter søk på 14 språk og fungerer som en viktig referanse for sikkerhet og etterlevelse av ingredienser.

Den europeiske kommisjonen understreker at denne reguleringsoppdateringen representerer en viktig tiltak for å balansere beskyttelse av forbrukersikkerhet med industriell innovasjon. Ettersom implementeringsdatoen i 2026 nærmer seg, må kosmetikkbedrifter akselerere tekniske justeringer og prosessoptimalisering for å aktivt tilpasse seg de nye reguleringskravene og sikre etterlevelse i EU-markedet.